I går skulle familien A/S-Spysyk igjen våge seg ut på de norske veier med sine bilsyke unger 
Dette ble bestemt litt i siste liten, da vi i utgangspunktet hadde slått ifra oss å reise ned til vår nieses konfirmasjon. Gubben jobbet ettermiddag i går, så jeg stresset rundt her hele dagen, vasket klær og pakket til 5 personer, Søstersen hentet hundene og i hele tatt.. C og Storebror, beryktet for de mengder med spy de greier å få ut av sine små kropper når bilsyken setter inn, ble proppet full av Postafen i god tid før avgang. Kl 23:00 var alle stappet inn i bilen og klar til avgang 


C overtrøtt og småsur


Lillen blid som ei sol, og gjorde seg ikke noe av å bli fjernet fra senga.. dette var mye mer spennende...

Så begynte vi å kjøre.. C begynte å glippe med øynene med en gang, og sov søtt etter ca 200 meter. Storebror som satt i fremsetet var også god og trøtt og ble ikke noe kvalm da svingene begynte på turen ned mot E6...
Så dette gikk vel over all forventning da kan man vel tro?? Ehhh.... I wish!
Lillen på 9 mnd begynte å sutre og vise klart tegn til ubehag.. OK, ikke er han vant til å sitte i bilstolen, og han skulle jo egentlig ha sovet, så jeg så for meg sutring og kjapp sovning.. Dengang ei.. Vi snakker sutring etterfulgt av gutturale-brekke-seg-lyder  OMG vi har en bilsyk liten baby også!!! Stakkaren begynte å spy, og da var vi nesten på E6, så istedefor å kjøre sørover, så ble det faktisk E6 nordover og rake vegen hjem igjen, en fin liten sløyfe på 1 time og 20 minutter... Og hvem fler ble dårlig og begynte å brekke seg som en rautende elgokse?? Ja det var meg det... 

Gubbens konklusjon: En helt ubrukelig gjeng takket være mine dårlige gener.....